En litium-ion-akkumulator, også kalt litium-akkumulator, litium-batteri eller Li-ion, er en bred betegnelse for en rekke oppladbare batterier basert på ulike teknologier med litium som fellestrekk. Litium har røtter tilbake til starten av 1900-tallet, men ble først frigitt for kommersiell bruk i 1970-årene. Det oppladbare litium-batteriet ble oppfunnet i 1980 av John Goodenough, og er det man i dag ser i blant annet bærbare datamaskiner og mobiltelefoner.

Grunnet sin unge alder er det stor interesse for å forbedre teknologien, så det finnes en rekke ulike varianter basert på litium sammensatt med for eksempel jernfosfat, kobolt eller grafitt, enten enkeltvis eller kombinert. Man bruker vanligvis litium-batterier til bærbart utstyr eller der plassen er begrenset. Litium har den høyeste energitettheten blant oppladbare batterier, noe som betyr lavest vekt i forhold til lengst mulig driftstid. Blant de mest populære bruksområdene kan det nevnes biler og motorsykler, båter og ferger, verktøy, rengjøringsmaskiner, gaffeltrucker, mobiltelefoner og datamaskiner. Litium er spesielt velegnet til slike formål fordi batteriene tåler småladning, noe som for eksempel skjer når rengjøringsmedarbeideren tar en kaffepause og setter gulvvaskeren til ladning imens.

Litium-batteriets innhold

Som nevnt ovenfor finnes det mange ulike sammensetninger av litium-batterier. Elektrolytten finnes både i flytende og fast variant, akkurat som innholdsstoffene varierer avhengig av batteritypen. Elektrodene består vanligvis av karbon og koboltoksid. 

Flytende elektrolytter

Flytende elektrolytter består av en væske som inneholder et litium-salt i et organisk oppløsningsmiddel. Elektrolytten leder ionene fra den negative til den positive elektroden ved utladning, og omvendt ved oppladning. 

Faste elektrolytter

Faste elektrolytter er vanligvis bygget opp på metalloksider som gjør det mulig å transportere litium-ioner mellom positive og negative elektroder. En spesiell fordel med faste elektrolytter er at det ikke er noen risiko for lekkasje, noe som for de flytende variantene utgjør et sikkerhetsproblem.

Oppbevaring

Den beste oppbevaringen av litium-akkumulatorer er ved 10 °C og 49 % oppladet. Hvis batteriene oppbevares ved høyere temperaturer, selvutlader de raskere. Litium tar skade av å bli helt utladet og batterilevetiden blir halvert ved temperaturer over 35 °C. 

Litium-jernfosfat-akkumulatoren

Litium-jernfosfat-akkumulator, også kalt LiFe-akkumulator, LiFePo4 eller LFP, er en variant av oppladbare litium-batterier som bruker jernfosfat som katode. LiFe-batterier har fra de er nye en lavere energitetthet enn vanlige litium-batterier. Etter ett års bruk er imidlertid ofte dette snudd ettersom LiFe-batterier mister sin cellekapasitet langsommere enn vanlige Li-ion-batterier. 

Fordeler

  • Høy energitetthet – lite batteri med stor kapasitet
  • Tåler småladning
  • Tåler høye temperaturer
  • Kan oppbevares lenger enn for eksempel NiCd-batterier uten å miste spenning
  • LiFe tåler 2000–5000 oppladninger når batteriet blir vedlikeholdt og et BMS (Battery Management System) benyttes

Ulemper

  • Tar skade av full utladning
  • Prisen er vesentlig høyere enn for NiCd- og blysyrebatterier

Kassering

Selv om litium er mer miljøvennlig enn mange andre batterityper, må batteriene fortsatt samles inn til gjenbruk når de er oppbrukt. Litium-batterier inneholder blant annet metallene kobber, aluminium og kobolt, som i fremtiden kan risikere å bli en mangelvare. For å unngå miljøbelastning av naturen og forhindre at vi går tom for metallene, gjenvinnes så mye av batteriene som mulig ved at metallene smeltes om og brukes i fremtidige produkter. I motsetning til for eksempel blybatterier hvor mer enn 95 % av materialene kan gjenvinnes, er det kun en liten del av litium-batteriet som kan brukes på nytt. Produsenter og importører av litium-batterier kan hjelpe til med en miljøriktig kassering.